Innføringen av strengere krav til kablers brannegenskaper er en viktig endring i NEK 400:2026. Kravet handler først og fremst om hvordan kabelen oppfører seg ved brann – hvor mye den bidrar til brannen, hvor mye røyk som utvikles, om den avgir brennende dråper og hvor korrosive branngassene er.
Men når kabeltypen endres, må også prosjekteringen følge med. En halogenfri kabel kan være konstruert for en høyere ledertemperatur enn en tradisjonell PVC-isolert kabel. Det betyr ikke at den høyere strømføringsevnen alltid kan utnyttes.
Hva krever NEK 400:2026?
NEK 400-5-52 avsnitt 521.1.4 krever som hovedregel at kabler og isolerte ledere minst skal tilfredsstille brannklasse Dca-s2,d2,a1 i samsvar med NS-EN 13501-6.
Kravet har unntak for kabler og ledningssystemer som er nedgravd, innstøpt i ikke-brennbare materialer eller benyttes til forsyning av installasjonens hovedfordeling. En nasjonal merknad presiserer også at kabler og ledninger som er en del av elektrisk utstyr eller maskiner, ikke omfattes av dette kravet.
Dette er et normkrav. Det er derfor ikke tilstrekkelig at kabelen bare omtales som halogenfri. Produktdokumentasjonen må vise at den aktuelle brannklassen er oppfylt.
Hva forteller brannklassen?
Dca beskriver kabelens bidrag til brann. Tilleggsklassene s2, d2 og a1 beskriver henholdsvis røykutvikling, brennende dråper og surheten i branngassene.
Det er særlig røyk og korrosive branngasser som skiller halogenfrie kabler fra tradisjonelle PVC-kabler i en brannsituasjon. Mindre tett og mindre korrosiv røyk kan gi bedre forhold for rømning og redusere følgeskadene på teknisk utstyr.
Husk installasjonsrøret
Kravet til brannklasse for kabler etter byggevareforordningen, ofte omtalt som CPR, omfatter ikke installasjonsrøret. Det betyr likevel ikke at rørsystemet er uten krav.
NEK 400-5-52 avsnitt 521.6 angir at installasjonsrør skal være i samsvar med NEK EN IEC 61386-serien. Røret skal velges ut fra blant annet temperatur, mekanisk belastning og motstand mot flammespredning.
Dersom kabelen dimensjoneres med en tillatt ledertemperatur på 90 °C, må installatøren også vurdere hvordan dette påvirker kabelens ytterkappe og installasjonsrøret. Ledertemperaturen er ikke nødvendigvis den samme som temperaturen mot røret, men den kan heller ikke brukes uten at resten av ledningssystemet er tatt med i vurderingen.
Installasjonsrøret er ikke det eneste som må tåle temperaturen. Også utstyret kabelen er tilkoblet, må tas med i vurderingen.
Kan strømføringsevnen beregnes ved 90 °C?
Tabell 52.1 i NEK 400-5-52 angir 70 °C maksimal ledertemperatur for termoplastisk PVC-isolasjon og 90 °C for herdeplastisolasjon som XLPE og EPR.
Det kan være fristende å bruke strømføringsevnetabellene for 90 °C fullt ut når kabelen har slik isolasjon. Men kabelen er bare én del av installasjonen.
NEK 400-5-52 avsnitt 523.1.4 krever at man, når en leder arbeider ved en temperatur over 70 °C, forsikrer seg om at utstyret som er koblet til lederen, er egnet for temperaturen som oppstår i tilkoblingsklemmene.
Den nasjonale merknaden til samme avsnitt peker på en praktisk løsning. Dersom ledningssystemet kan arbeide over 70 °C, men materiell som vern, stikkontakter, lysbrytere og koblingsbokser har tilkoblingsklemmer beregnet for maksimalt 70 °C, bør strømmen begrenses. En enkel metode er å fastsette strømføringsevnen ved å bruke verdiene i tillegg 52B for ledningssystem med termoplastisk isolasjon, altså PVC-isolasjon.
Det betyr ikke at en 90 °C-kabel alltid skal dimensjoneres som en PVC-kabel. Men dersom den høyere temperaturen skal utnyttes, må det dokumenteres at tilkoblet utstyr og resten av ledningssystemet tåler det.
Den laveste temperaturgrensen kan bli avgjørende
Kabler med forskjellig maksimal driftstemperatur kan ligge samlet. NEK 400-5-52 avsnitt 523.2 angir at strømføringsevnen i slike grupper skal baseres på den laveste maksimale driftstemperaturen i gruppen, sammen med den aktuelle gruppereduksjonsfaktoren.
En kabel som tåler 90 °C kan derfor ikke uten videre behandles som en 90 °C-kabel dersom den ligger sammen med kabler som har en lavere temperaturgrense.
Dette bør installatøren avklare
- Har kabelen dokumentert brannklasse Dca-s2,d2,a1?
- Hvilken maksimal ledertemperatur har den aktuelle kabelen?
- Er tilkoblingsklemmene i vern, brytere, stikkontakter, bokser og annet utstyr egnet for temperaturen?
- Er installasjonsrør og annet materiell valgt for de aktuelle temperaturene og ytre påvirkningene?
- Ligger kabelen sammen med kabler som har lavere maksimal driftstemperatur?
- Er strømføringsevne, korreksjonsfaktorer og forlegningsmåte dokumentert?
Halogenfrie kabler gir bedre egenskaper ved brann, men de fjerner ikke behovet for en samlet vurdering av ledningssystemet. Brannklasse, strømføringsevne og temperatur må ses i sammenheng med installasjonsmåten og utstyret kabelen skal tilkobles.
Det praktiske rådet er enkelt: Ikke velg strømføringsevne ut fra 90 °C bare fordi kabelen tåler 90 °C. Kontroller først at resten av installasjonen gjør det samme.